Historien om FortiClient VPN er en fortelling om kontinuerlig innovasjon og tilpasning i en digital verden i stadig endring. Fra internettets barndom til dagens komplekse landskap av skybaserte tjenester og fjernarbeid, har behovet for sikker tilkobling vært en konstant drivkraft. FortiClient VPN er ikke bare et produkt; det er et resultat av Fortinets vedvarende forpliktelse til å levere integrert og intelligent sikkerhet. Denne siden, som er et uavhengig fan-prosjekt, tar sikte på å belyse den fascinerende reisen til en av verdens mest anerkjente sikkerhetsløsninger.
På begynnelsen av 2000-tallet var nettverkssikkerhet primært fokusert på å beskytte den fysiske perimeteren til en organisasjon. Brannmurer var festningens murer, og truslene kom hovedsakelig utenfra. Fortinet ble grunnlagt i 2000 med en visjon som utfordret denne status quo. Grunnleggerne, Ken og Michael Xie, forsto at ekte sikkerhet krevde en mer helhetlig tilnærming. De introduserte FortiGate, en enhet som kombinerte brannmur, antivirus, inntrengningsdeteksjon og VPN-funksjonalitet i én enkelt plattform. Dette var fødselen til Unified Threat Management (UTM). I denne tidlige fasen var VPN-funksjonaliteten primært basert på IPsec, standarden for sikre site-to-site-tilkoblinger. Den første versjonen av FortiClient var en enkel IPsec-klient, designet for å gi ansatte på reise en sikker tunnel tilbake til kontoret. Den var funksjonell, men reflekterte datidens teknologiske begrensninger. Fokuset var på tilkobling, og mindre på brukeren eller enheten.
Etter hvert som internett ble raskere og mer allestedsnærværende, økte behovet for enklere og mer fleksible fjerntilgangsløsninger. IPsec var kraftig, men kunne være komplisert å konfigurere, spesielt gjennom restriktive nettverksmiljøer som hoteller og flyplasser. Dette banet vei for SSL VPN, en teknologi som tunnelerte trafikk gjennom den universelt tilgjengelige HTTPS-protokollen (port 443). Fortinet var raskt ute med å omfavne denne trenden. FortiClient utviklet seg fra å være en ren IPsec-klient til å bli en hybridklient som støttet både IPsec og SSL VPN. Dette ga brukerne en betydelig forbedret opplevelse. Plutselig kunne de koble seg til bedriftens nettverk fra nesten hvor som helst, uten de tekniske hindringene som ofte fulgte med IPsec. Denne perioden markerte et viktig skifte: fokus flyttet seg fra ren infrastruktur til brukeropplevelse. En sikker løsning var verdiløs hvis den var for vanskelig å bruke. FortiClient begynte å forme sin identitet som en løsning som balanserte robust sikkerhet med enkelhet.
Ankomsten av smarttelefoner og nettbrett, anført av Apples iPhone i 2007, endret spillereglene fullstendig. Arbeid var ikke lenger bundet til en bærbar PC. Ansatte ønsket å bruke sine egne enheter (Bring Your Own Device - BYOD) for å få tilgang til bedriftens data. Dette skapte et enormt sikkerhetshull. Hvordan kunne en organisasjon stole på en enhet den ikke eide eller kontrollerte? Svaret lå i kontekst. Det var ikke lenger nok å autentisere brukeren; man måtte også vurdere enhetens sikkerhetsstatus. Her tok FortiClient et kvantesprang. Programvaren ble utvidet med funksjoner for endepunktskontroll. Den kunne nå sjekke om enheten hadde oppdatert antivirus, om brannmuren var aktiv, og om den kjørte en godkjent versjon av operativsystemet. Denne informasjonen ble sendt til FortiGate-brannmuren, som kunne håndheve dynamiske tilgangspolicyer. En ansatt som koblet til fra en sikker bedrifts-PC fikk full tilgang, mens den samme ansatte på en personlig mobiltelefon uten skjermlås kanskje bare fikk tilgang til e-post. Dette var en tidlig, men kraftfull implementering av Zero Trust-prinsipper – stol aldri på, verifiser alltid.
I 2016 introduserte Fortinet sitt "Security Fabric"-konsept. Visjonen var å skape et bredt, integrert og automatisert sikkerhetsøkosystem der ulike sikkerhetskomponenter kunne kommunisere og samarbeide. FortiClient ble en av de mest kritiske komponentene i denne arkitekturen. Det var ikke lenger bare en VPN-klient; det var en endepunktsagent for hele Fabric-en. Klienten ga synlighet inn i endepunktet, delte trusselintelligens med resten av nettverket, og hjalp til med å automatisere responsen på angrep. Samtidig akselererte overgangen til skyen. Bedrifter flyttet applikasjoner og data til plattformer som AWS, Azure og Google Cloud. FortiClient tilpasset seg igjen med funksjoner som "split tunneling", som intelligent dirigerte trafikk. Trafikk til bedriftens interne ressurser gikk gjennom VPN-tunnelen, mens trafikk til klarerte skytjenester som Microsoft 365 kunne gå direkte til internett. Dette reduserte flaskehalser og forbedret brukeropplevelsen dramatisk. I dag er FortiClient VPN en moden og multifunksjonell plattform som tilbyr alt fra sikker fjerntilgang og endepunktssikkerhet til sårbarhetsskanning og sandboxing. Historien er langt fra over. Med fremveksten av SASE (Secure Access Service Edge) og en stadig mer distribuert arbeidsstyrke, fortsetter FortiClient å utvikle seg, og forblir en uunnværlig brikke i puslespillet for moderne cybersikkerhet.